Tyskeren Owe Tabel har utviklet en metode som rett og slett går ut på å «spørre» hunden om den har sporet, og hunden svarer med «JA» eller «NEI».
Vi tar utgangspunkt i en situasjon der vi er usikker på om hunden er på sporet eller ikke. Vi strammer opp sporlinen og bremser hunden til den står stille. Dette er spørsmålet: «Har du sporet?». Hunden vil enten reagere med å stå stille med hodet i sporets retning som den var hugget i stein. Hundens svar er nå «Ja det har jeg», fører sier så «Søk spor» og fortsetter sporingen. Er hundens svar «NEI», reagerer den ved å slå ut til en av sidene og begynne å sirkle til den finner sporet. Dersom denne metoden er skikkelig innøvd får vi bestandig et ærlig svar av hunden og den er bom sikker. Så snart hunden er ganske sikker på å følge et kunstlagt spor og den har nødvendig sporinteresse og konsentrasjon, kan vi begynne å innøve verharrmetoden. Vi skal venne hunden til å spore i stram line. Når vi er 100% sikker på at hunden er på sporet, strammer vi opp linen og bremser hunden til den nesten står stille. Here må vi være obs, unghunder har en tendens til å ville slå ut til siden når vi stanser dem. Så snart vi merker at hunden vil forlate sporet, slakker vi lynraskt opp linen og oppfordrer den til videre sporarbeid. Denne prosedyren gjentar vi etter som vi går fram gjennom sporet. Etter hvert vil vi oppdage at hunden begynner å stå i sporet og vi forlenger verharrpausen gradvis til den står i sporet som en fuglehund i stand. <når hunden etterhver har blitt opptrent på denne måten, er det nok at vi under sporing strammer opp linen. Dersom hunden ikke er på sporet vil den øyeblikkelig slå ut til en av sidene og begynne å ringe. Kilde: «Ettersøk» Magne Klokset
